A | A | A
Photo: OECD.Photo: OECD

Bedre PISA-resultater for norske elever

PISA-undersøkelsen lansert 6. desember viser at norske elever oppnår bedre resultater enn i forrige undersøkelse for tre år siden. Norske elever skårer denne gang meget godt på lesing og noe over OECD-gjennomsnittet i naturfag og matematikk.

Programme of International Student Assessment (PISA) er et av OECDs aller viktigste prosjekter. 70 land og områder deltar, resultatene får stor oppmerksomhet og PISA har stor betydning for utdanningspolitikken i OECD-landene og utenfor. For mer informasjon om undersøkelsen se her: www.pisa.oecd.org.

PISA ble første gang gjennomført i 2000, gjennomføres hvert tredje år og måler 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Selv om hvert kompetanseområde måles hver gang, har hver syklus en hovedvekt på et av dem. I 2015-undersøkelsen som nå er publisert, er det naturfag som er i fokus. Matematikk var fokusområde i 2012 og lesing blir hovedområde i 2018.

Norge har ligget stabilt omtrent på OECD-gjennomsnittet helt siden første gang undersøkelsen ble gjennomført, med små endringer fra syklus til syklus. I de senere år har tendensen vært svakt positiv og denne gang viser resultatene for første gang at norske elever skårer høyere enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområder.

I lesing er norske elever på niendeplass i undersøkelsen, bare slått av finske elever blant de nordiske. I matematikk og naturfag skårer norske elever noe over OECD-gjennomsnittet. Til sammenligning viste 2012-undersøkelsen at norske elever skåret svakt over OECD-gjennomsnittet i lesing, omtrent på snittet i matematikk og rett under snittet i naturfag. Både i naturfag og matematikk ligger resultatene for norske elever noe under finske og danske elever, men over svenske og islandske.

Denne gang har også elevers motivasjon, karriereplaner med mer knyttet til naturfag vært målt, og her kommer norske elever ut så vidt over OECD-gjennomsnittet. Vel 28 prosent av de norske elevene har karriereplaner innen naturfag, og andelen er lik for gutter og jenter.

Betydelig viktigere enn rangeringene er PISAs bidrag til forskning ved at et svært omfattende datamateriale gjøres tilgjengelig. Et rikt sett bakgrunnsvariabler samt elevenes holdninger, oppfatninger om læringsmetoder, -innsats og -strategier sammen med ferdighetsscorene gir mulighet til å se hele læringsmiljøet i sammenheng med læringsutbytte og til å studere et bredt spekter av problemstillinger.

PISA-prosjektet har i senere år henvendt seg stadig mer direkte til rektorer og lærere for å spre innsikt om god praksis og god undervisning mest mulig nært klasserommene.

PISA tenkes å kunne spille en rolle for måling av læringsutbytte som skal gjøres i forbindelse med bærekraftsmålene (SDG 4) satt av FN, og undersøkelsen vil derfor gjennomføres i stadig flere lav- og middelinntektsland i syklusene som kommer.


Bookmark and Share