I Economic Outlook 82 (EO82) legger OECD til grunn en moderat vekstavmatning i OECD-landene framover, og anslaget for veksten i 2008 er noe nedjustert sammenliknnet med i vår. I tillegg understreker OECD at risikoen knyttet til anslagene ligger på nedsiden.
13.12.2007 ::
OECD skriver videre at det er klare tegn til at Norge nå nærmer seg konjunkturtoppen, og høy kapasitetsutnyttelse gjør videre produksjonsøkning vanskelig.OECD venter en fortsatt tilstamming av pengepolitikken, og anbefaler også en strammere finanspolitikk for å unngå overoppheting av økonomien.
Internasjonal økonomi:
OECDs anslag gir en samlet BNP-vekst i OECD-området på 2,7 pst. i år, 2,3 pst. i 2008 og 2,4 pst. i 2009. 2007-anslaget for OECD-området er uendret i forhold til EO81, men det er til dels store endringer i vekstanslaget for enkeltland. Blant annet er vekstanslaget for Sverige og Tyskland nedjustert med hhv. 0,9 og 0,3 pst, mens anslaget for Storbritannia er oppjustert med 0,4 pst. Neste år venter OECD svakere vekst enn tidligere anslått. Vekstanslaget for OECD-området neste år er nedjustert med 0,4 prosentpoeng, til 2,3 pst. Dette skyldes svakere vekstutsikter for både USA, Japan og euroområdet. Veksten anslås å holde seg om lag på samme nivå i 2009. Anslagene er basert på at oljeprisen (Brent blend) holder seg på USD 90 (ca. 495 kroner med dagens dollarkurs) pr. fat ut prognoseperioden. Anslagene innebærer en BNP-vekst hos Norges viktigste handelspartnere på 3,3 pst. i år og 2,8 pst. neste år.
Utviklingen i arbeidsmarkedet i OECD-landene har vært meget positiv de siste årene, med høy sysselsettingsvekst og et klart fall i arbeidsledigheten. Til tross for dette har lønnsveksten så langt vært moderat. Arbeidsledigheten er ventet å avta videre i de fleste OECD-landene, med unntak for USA og Storbritannia.
KPI-veksten er ventet å tilta i euroområdet og de nordiske landene framover, mens det ventes svakere KPI-vekst i USA. I Japan anslås KPI-veksten å holde seg svakt positiv ut prognoseperioden. For Norges viktigste handelspartnerne samlet sett ventes KPI-veksten å tilta fra 2,0 pst. i år til 2¼ pst. i 2008 og 2009. Dette skyldes særlig høyere prisvekst i Norden og euroområdet som følge av tiltakende prisvekst på energi og råvarer og økt lønnsvekst.
OECD understreket at det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene. Usikkerheten synes også å ha økt det siste halvåret. Risikoen ligger klart på nedsiden, men ifølge OECD antas anslagene å gi det mest sannsynlige bildet av det videre forløpet for verdensøkonomien. Risikoen er særlig knyttet til følgende momenter:
- Uroen i internasjonale finansmarkeder, som ble utløst av problemer og meldinger om betydelige tap i det amerikanske markedet for boliglån med lav sikkerhet – såkalte subprime-lån. Uroen har medført en innstramming i kredittmarkedet og dermed høyere innlånskostnader for mange finansinstitusjoner. Det er fremdeles usikkert i hvor stor grad dette vil få konsekvenser for realøkonomien.
- Det er risiko for markerte justeringer i boligmarkedet i flere OECD-land. I tillegg til USA, er særlig Spania, Irland, Danmark og Frankrike i risikosonen.
- Oljeprisen. OECDs beregninger viser at en økning på 10 pst. i oljeprisen (sammenliknet med referansebanen, 90 USD pr. fat) vil medføre 0,1 prosentpoeng lavere BNP-vekst og 0,2 prosentpoeng høyere inflasjon i OECD-området i 2008.
- Inflasjonsutviklingen. Det er nå høy kapasitetsutnytting i de fleste land etter flere år med sterk vekst. Samtidig er det høy prisvekst på råvarer. Det er også tegn til at globaliseringen ikke lenger bidrar til å presse prisene ned i samme grad som tidligere. Inflasjonsrisikoen er særlig uttalt i framvoksende økonomier.
- De globale ubalansene er fremdeles et usikkerhetsmoment.
OECD mener at pengepolitikken i både euroområdet og USA nå har en innretning som balanserer risikoen for svakere vekst med risikoen for tiltakende inflasjon. OECD anbefaler derfor både den europeiske og den amerikanske sentralbanken å avvente den videre økonomiske utviklingen før eventuelle endringer i styringsrenten besluttes. Videre anbefales Bank of Japan å vente med ytterligere renteøkninger, mens det i Storbritannia anses å være rom for rentekutt framover.
Forbedringen i offentlige finanser i OECD-landene har vært sterk de siste årene. Dette gjelder særlig i USA, Tyskland og Japan og i flere nord-europeiske land. Dette skyldes særlig en betydelig økning i skatteinntektene som følge av høy aktivitetsvekst. Denne utviklingen ventes imidlertid ikke å fortsette framover, da mange land har innført eller vil innføre skattekutt og/eller planlegger å øke offentlig forbruk.
Rapporten inneholder også en boks om Sovereign Wealth Funds. Norges forvaltning av Pensjonsfondet fremholdes som et eksempel til etterfølgelse i omtalen.
Norsk økonomi:
OECD skriver at Norge har hatt fire år med ”eksepsjonell” vekst. Veksten har i stor grad vært drevet av privat etterspørsel, blant annet som følge av lave renter og høy realinntektsvekst i husholdningene. Økende bedriftsinvesteringer, som følge av svært god lønnsomhet, trekkes også fram som en viktig faktor. OECD skriver videre at mye nå tyder på at Norge nærmer seg konjunkturtoppen. Blant annet gir høyere lønnsvekst og avtakende produktivitetsvekst seg utslag i noe tiltakende innenlandsk prisvekst. Den forsiktige avdempingen i veksten anslås å bidra til at ledigheten stabiliserer seg på 2½ pst. av arbeidsstyrken.
OECD legger til grunn at Norges Bank setter renten ytterligere noe opp, i tråd med rentebanen i siste pengepolitiske rapport. Dersom kronesvekkelsen vi har opplevd den siste tiden fortsetter, kan imidlertid behovet for videre pengepolitiske innstramminger bli mindre enn lagt til grunn, selv med sterkt lønns- og prispress. Avdempingen av veksten i fastlandsøkonomien vil gi et dempet inflasjonspress framover. OECD legger derfor til grunn en viss nedgang i renten i 2009.
OECDs beskriver finanspolitikken som ekspansiv i 2007, og regner ikke med innstramminger av noe omfang.
Selv om hovedscenariet til OECD er en myk landing for norsk økonomi, påpeker de at det også er en fare for en mer markert avdemping. Utviklingen i energipriser og risiko for en sterk korreksjon i boligmarkedet trekkes fram som forhold som kan bidra til dette. Effektene av en boligmarkedskorreksjon kan forsterkes dersom finansiell uro gjør det dyrere for bankene å skaffe likviditet.