OECD-området synes å ha gått inn i en resesjon, og arbeidsledigheten er stigende i mange OECD-land. OECD-anslagene viser et forventet fall i BNP på 0,4 pst. i 2009. Usikkerheten er imidlertid stor, dette knytter seg særlig til hvor dyp og hvor lang finanskrisen blir. Anslagene i rapporten bygger blant annet på at den ekstreme finansielle uroen som har hersket siden midten av september blir kortvarig, men at den vil bli fulgt av en periode med ”finansiell motvind” fram til slutten av 2009. Deretter forventes det en gradvis normalisering. Et annen viktig moment i anslagene er priskorreksjonen i boligmarkedet, som i mange europeiske land forventes å vedvare en stund framover.
OECD anslår at BNP-veksten i norsk økonomi avtar framover. Veksten i innenlandsk etterspørsel modereres av økte utlånsrenter, fallende boligpriser og svekket bytteforhold mot utlandet. Inflasjonen er likevel høyere enn ønskelig, og industriens kostnadsmessige konkurranseevne svekkes av økte lønnskostnader. OECD skriver videre at Norges Bank fortsatt bør legge vekt på den høye inflasjonen, men ha økende oppmerksomhet knyttet til de realøkonomiske konsekvensene av finansuroen, slik banken gjorde ved rentenedsettelsene i oktober. OECD venter at det strukturelle budsjettunderskuddet vil overskride 4 pst. som følge av nedgangen i markedsverdien av Statens pensjonsfond - Utland. Det er slik OECD ser det hensiktsmessig i dagens konjunktursituasjon, men bør være midlertidig i lys av de langsiktige budsjettutfordringene.
Internasjonal økonomi
OECDs anslag gir en samlet BNP-vekst i OECD-området på 1,4 pst. i år og -0,4 pst. i 2009. Vekstanslagene for USA, Japan og euroområdet i 2009 er justert ned med henholdsvis 2,1 prosentpoeng, 1,8 prosentpoeng og 2,3 prosentpoeng siden juniutgaven av Economic,Outook, til henholdsvis -0,9 pst, -0,1 pst. og -0,6 pst.
Tidligere i år var det knyttet bekymring til de stigende råvareprisene. Prisstigningen i mange OECD-land nådde sitt maksimum i sommer, og har den siste tiden falt. Gitt at råvareprisene holder seg på dette lavere nivået, ventes den økonomiske nedturen å føre til at inflasjonen fortsetter å avta. For OECD-landene samlet anslås KPI-veksten å falle fra 3,3 pst. i 2008 til 1,7 pst. i 2009, og 1,5 pst. i 2010.
OECD understreker at usikkerheten rundt anslagene er betydelig større en vanlig. For 2009 er det en overvekt av nedsiderisiko. Det kan ta lengre tid før finansmarkedene normaliseres, flere finansielle institusjoner kan få problemer og framvoksende økonomier kan få større problemer enn tidligere antatt. Samtidig er det også en viss oppsiderisiko knyttet til muligheten for at uroen i finansmarkedene går over raskere enn ventet.
OECD peker på at det nå er behov for mer penge- og finanspolitisk stimulans. De viser til at det i normale tider er pengepolitikk framfor finanspolitikk som bør brukes som virkemiddel. Men i den nåværende situasjonen kan de pengepolitiske transmisjonsmekanismene være svekket, og i USA og Japan er det heller ikke mulig å senke styringsrenten så mye mer. I denne situasjonen må automatiske stabilisatorer få virke i sin helhet, og i land hvor det er budsjettmessig handlingsrom, bør diskrete, finanspolitiske lempelser vurderes. OECD understreker imidlertid at det er viktig at slike tiltak er målrettede og midlertidige. Like viktig er det at et tillitsvekkende rammeverk for å sikre bærekraften i offentlige finanser på lengre sikt er på plass.
OECD peker på at behovet for ytterligere tiltak for å stabilisere de finansielle markedene ikke kan utelukkes. Internasjonalt samarbeid er ønskelig for å unngå tiltak som ødelegger for konkurranse eller som overfører problemene til andre land. OECD peker på at det nå også er nødvendig å se på årsakene til krisen. I den forbindelse er det viktig å fokusere på reformer av den globale finansielle arkitekturen.
Norsk økonomi
OECD skriver i sin rapport at veksten i norsk økonomi har avtatt markert i 2008, bl.a. som følge av svakere utvikling i privat konsum og boliginvesteringene. Kapasitetsutnyttelsen er likevel fortsatt høy, særlig i industrien.
Selv om arbeidsledigheten har begynt å øke, er den fortsatt godt under OECDs anslag på den strukturelle ledigheten i Norge. Sammen med moderat produktivitetsvekst bidrar dette til økte lønnskostnader per produserte enhet og innenlandsk økt inflasjon.
OECD venter fortsatt nedgang i både boligprisene og -investeringene gjennom mesteparten av 2009. Sammen med nedgangen i aksjemarkedene og lavere tilgang på kreditt vil dette også virke negativt på privat konsum. Knapphet på kreditt og økningen i bankenes rentemarginer vil ifølge OECD redusere investeringene i Fastlands-Norge. Petroleumsinvesteringene vil fortsatt gi positive etterspørselsimpulser til fastlandsøkonomien, men lavere oljepriser kan dempe bidraget. OECD forventer både at den underliggende inflasjonen og veksten i KPI vil gå under inflasjonsmålet i løpet av 2010. Dette vil gi rom for ytterligere nedgang i styringsrenten gjennom 2009. En gradvis normalisering i finansmarkedene og lavere styringsrente fra Norges Bank vil bidra til at veksten tar seg noe opp i 2010.
OECD legger til grunn en forholdsvis ekspansiv finanspolitikk i 2009-2010, med en ytterligere økning i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, i tråd med handlingsregelen.