Tiltak for å løse de mest akutte av verdens miljøproblemer er både tilgjengelige og økonomisk gjennomførbare. Manglende handling vil bli svært dyrt. Slik lyder hovedbudskapet i OECDs ”Environmental Outlook to 2030”. Både statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltok da OECDs generalsekretær Angel Gurria og miljødirektør Lorents G. Lorentsen presenterte rapporten i Oslo 5. mars.
27.03.2008 ::
Rapporten tar for seg fire hovedområder: Den globale oppvarmingen, tap av biologisk mangfold, økende vannmangel og helseskader på grunn av luftforurensning.
I rapporten slås det fast at OECD-landene har gjort betydelig framskritt knyttet til flere miljøutfordringer; industriforurensing er redusert, utslipp av ozonnedbrytende gasser er nesten avskaffet og bruken av ressurser som vann og energi har til en viss grad blitt frikoplet fra økonomisk vekst (energibruken pr enhet BNP er redusert). Gjenværende utfordringer er vesentlig mer komplekse og det kan ta lang tid før virkningene blir betydelige. Sentralt her et klimautfordringen.
For å anskueliggjøre klimautfordringene presenteres det en framskriving uten ytterligere politikktiltak (Baseline). I dette alternativet vil utslippe av klimagasserer i 2030 ligge 37 pst. over dagens nivå og i 2050 52 pst. høyere, mens gjennomsnittstemperaturen i 2050 vil kunne ligge 1,7 – 2,4 °C høyere enn førindustrielt nivå. Et betydelig antall dyr og planter vil trolig være utryddet, hovedsakelig som følge av at både infrastruktur og jordbruk vil kreve mer plass. For eksempel vil jordbruk, inkl. dyrking av råvarer til biodrivstoff kreve 10 pst. øking i arealbruken. Mangelen på rent vann vil øke, og 3,9 mrd. mennesker vil i 2050 bo i områder preget av alvorlige vannproblemer (servere water stress). Utviklingslandene vil erfare de største miljøproblemene, og disse landene er også dårligst utrustet til å takle problemene.
Med et slikt bakteppe presenteres en alternativ utviklingsbane der en rekke politikktiltak er satt sammen i en pakke for å redusere utslippet av klimagasser. I denne banen, hvor det blant annet er innført en karbonskatt på 25 USD pr tonn CO2eq vil utslippene av klimagasser i 2030 ligge 13 pst. over dagens nivå mot 37 pst. i baseline. Kostnadene ved disse tiltakene er anslått til 1 pst. av BNP i 2030. Til sammenlikning ventes BNP i baseline å vokse med til sammen 99 pst. fram til 2030. I et enda mer ambisiøst alternativ stabiliseres konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på 450ppm CO2eq. For å nå et slikt mål, som er blant de mest ambisiøse målene som diskuteres, må utslipp av klimagasser i 2050 være 39 pst. lavere enn i 2000. I modellen er det for å nå dette målet innarbeidet en karbonskatt som øker fra 2,4 USD pr. tonn CO2eq i 2010 til 155 USD i 2050. Kostnaden ved tiltakene er anslått tilv 0,5 pst. av BNP i 2030 og 2,5 pst. i 2050. Les mere her.