A | A | A
Generalsekretær Angel Gurrìa overrekker OECDs ros, råd og advarsler til Sveriges finansminister Magdalena Andersson i Stockholm 8. februar. . 
Photo: Dagens Nyheter/Emil Hammerström.Generalsekretær Angel Gurrìa overrekker OECDs ros, råd og advarsler til Sveriges finansminister Magdalena Andersson i Stockholm 8. februar. . Photo: Dagens Nyheter/Emil Hammerström

Ny økonomisk landrapport for Sverige: Vær på vakt for økende forskjeller og høy husholdningsgjeld

Sverige er blant landene i verden med minst inntektsforskjeller. Det bør de ikke ta for gitt, sier OECD, som har valgt inntektsforskjeller og likestilling som spesialtemaer i sin siste økonomiske landgjennomgang av Sverige. OECD advarer også mot eskalerende husholdningsgjeld og tar til orde for bred reform på boligmarkedet.

Sverige har pekt seg ut i OECD, og enda mer i Europa, med høy økonomisk vekst og god produktivitetsutvikling de siste årene. Nå forventer OECD at BNP-veksten vil dempe seg noe, fra 3,9 pst. i 2016 til 2,7 pst. i 2017 og 2,2 pst. i 2018.  OECD roser Sverige for en fornuftig makroøkonomisk politikk. Finanspolitikken vurderes som godt tilpasset situasjonen, hvor ekstraordinære kostnader for å håndtere flyktningsituasjonen har bidratt til svakt ekspansive budsjetter. Sverige kan også fortsette å føre en svært ekspansiv pengepolitikk inntil inflasjonen nærmer seg 2-prosentmålet, mener OECD. Samtidig advarer de mot ringvirkningene av de ekstremt lave rentene.

Urovekkende vekst i husholdningenes gjeld bør møtes med nye tiltak

I 2015 utgjorde gjelden til en svensk gjennomsnittshusholdning 180 prosent av disponibel inntekt i gjennomsnitt. I tillegg til den nylig innførte avdragsplikten for lån med over 50 prosent belåningsgrad, mener OECD at det bør settes et tak for hvor stor gjeld man kan ha i forhold til inntekt. Favoriseringen av egen bolig i skattesystemet bør dempes ved at eiendomsskattetakstene bringes mer i tråd med markedsverdi og/eller rentefradraget fases ut.

Årsakene til eskalerende boligpriser og husholdningsgjeld ligger også på tilbudssiden. OECD oppfordrer til mer samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter om tomteplanlegging, bedre insentiver i kommunene til å legge til rette for boligbygging, og enklere planleggingsprosesser og byggekrav. Den strenge reguleringen av utleiemarkedet bør mykes opp for å avhjelpe mangelen på utleieboliger særlig i de store byene. En helhetlig boligmarkedsreform bør være en politisk hovedprioritering framover, mener OECD.

Økende inntektsforskjeller skyldes delvis strukturelle endringer

Med en Gini på 0,281 er Sverige fortsatt blant OECD-landene med lavest inntektsulikhet, til tross for at ulikheten siden 1990-tallet har vokst raskere enn i noe annet OECD-land. Sverige har nå de største forskjellene i Norden. OECD forklarer utviklingen med at økte kapitalinntekter har gjort at høyinntektsgruppen har dratt ifra. Samtidig har sosiale ytelser vokst mindre enn lønningene, og lavinntektsgruppene har blitt hengende etter. Dette henger sammen med at en har lagt større vekt på insentiver til å arbeide. OECD mener Sverige årlig bør ha en systematisk vurdering av om ytelsene skal oppjusteres, hvor hensyn til fordeling, arbeidsinsentiver og finansiering veies mot hverandre.  

OECD har analysert hvordan endringer i samfunnet har bidratt til de økte inntektsforskjellene. Over 40 prosent av økningen i Gini-koeffisienten fra 1987 til 2013 kan tilskrives demografiske og strukturelle utviklingstrekk som en aldrende befolkning, flere enpersonshusholdninger, endret næringsstruktur, utdanningsnivå og immigrasjon.

Immigrasjon og integrering

Med 160 000 nye asylsøkere i 2015 hadde Sverige den største tilstrømmingen i OECD i forhold til folketall. I 2016 ventes nye asylsøkere å komme opp i 30 000, tilsvarende nivået før Syria-krisen. Andelen utenlandsfødte økte fra 7,5 prosent av befolkningen i 1980 til 17 prosent i 2015.

Til tross for iherdig innsats fra myndighetene er det fortsatt flaskehalser i bosetting og integrering som gjør at det kan ta lang tid før immigrantene kommer i jobb. OECD mener prosedyrene for oppholds- og arbeidstillatelse kan bli enklere.

Høye begynnerlønninger og sterk beskyttelse i faste kontrakter svekker jobbutsiktene til lavt utdannede immigranter. OECD viser til at bare 5 prosent av jobbene i Sverige er egnet for lavt utdannede. Mens sysselsettingen har økt raskt de siste årene og ledigheten gått ned til under 7 prosent, har ledigheten økt blant immigranter. OECD setter dette i sammenheng med den store andelen flyktninger blant immigrantene. Andelen flyktninger i jobb ligger likevel over EU-gjennomsnittet, og sysselsettingsgapet mellom utenlandsfødte og svenskfødte kan forklares av kompetanseforskjeller.

Sverige har satset på en kombinasjon av kompetanseheving og lønnssubsidier for å bedre immigrantenes sjanser på arbeidsmarkedet. Myriaden av ulike lønnssubsidieordninger er imidlertid administrativt krevende og uoversiktlig for brukerne og bør rasjonaliseres, mener OECD.

Integrerings- og likestillingspolitikk går ofte hånd i hånd

Kvinner med utenlandsk bakgrunn har svært lav arbeidsdeltakelse sammenlignet med svenskfødte. 1 av 5 kvinner er verken i jobb, utdanning eller opplæring ett år etter endt introduksjonskurs. OECD anbefaler å satse sterkere på aktive arbeidsmarkedstiltak rettet mot immigrantkvinner for å unngå at de driver bort fra arbeidsmarkedet så snart de har avsluttet introduksjonskurset. 

OECD mener svenske kvinners karrieremuligheter påvirkes av at de tar ut størstedelen (tre fjerdedeler) av foreldrepermisjonen på 16 mnd. Mer av permisjonen bør forbeholdes hver av foreldrene, er OECDs råd. OECD støtter den svenske regjeringens planer om å innføre styrekvotering av kvinner for børsnoterte selskaper.

Les mer om Sverige-rapporten her.


Bookmark and Share