OECD Economic Outlook, Interim Report March 2009

OECD Sekretariatet skriver at OECD-landene er midt inne i sin dypeste og i geografisk forstand bredeste resesjon på over 50 år. Produksjonen har falt i nesten alle OECD-land de siste seks månedene, og veksten i land utenfor OECD har bremset kraftig opp, slik at veksten i verdensøkonomien samlet har blitt negativ. Fortsatt vanskelige forhold i finansmarkedene og et generelt tap av tillit blant bedrifter og husholdninger vil føre til en svak utvikling gjennom hele 2009 og inn i 2010. Uroen i finansmarkedene ventes å avta mot slutten av 2009, og den ekspansive politikken som føres bidrar til at økonomien da igjen vil begynne å vokse. Først mot utgangen av 2010 ventes BNP-veksten å komme opp mot trendvekst. Den økonomiske aktiviteten i OECD-landene anslås da å ligge 8,5 pst. under sitt trendnivå (dvs. et produksjonsgap på 8,5 pst.). Arbeids¬ledighets¬raten anslås til  over 10 pst. i både USA og euroområdet. Sekretariatet skriver likevel at den globale lavkonjunkturen ikke på langt nær vil bli en gjentagelse av depresjonen på 1930-tallet, blant annet takket være de politiske tiltakene som nå treffes.
Usikkerheten rundt anslagene er stor, og OECD-sekretariatet mener det fortsatt er en overvekt av nedsiderisiko. Den viktigste risikofaktoren er knyttet til det negative samspillet mellom finansmarkedene og realøkonomien, som kan vise seg å ha større styrke enn ventet. Videre er det en risiko for at de offentlige tiltakene som gjennomføres ikke vil være tilstrekkelige til å stabilisere finansmarkedene. På den annen side kan utviklingen bli bedre enn anslått dersom uroen i finansmarkedene går raskere over enn ventet, eller dersom den ekspansive politikken får sterkere og raskere effekt enn ventet.
OECD-sekretariatet mener følgende politiske tiltak er nødvendige for å komme ut av resesjonen:
• Reparere det finansielle systemet (herunder sikre at bankene håndterer sine problemlån og om nødvendig tilføres ny kapital fra offentlige myndigheter) og etablere retningslinjer for framtidige finansmarkedsreguleringer.
• Føre en svært ekspansiv pengepolitikk med styringsrenter nær null og om nødvendig også kjøpe private verdipapirer og/eller statsobligasjoner for å sikre fungerende finansmarkeder og for å unngå deflasjon.
• Sekretariatet peker på at nesten alle OECD-land har vedtatt finanspolitiske tiltakspakker i tillegg til å la de automatiske stabilisatorene virke. I enkelte land er det fortsatt begrenset rom for ytterligere tiltak. Sekretariatet tviler på at noen eksplisitt internasjonal koordinering av finanspolitikk er sannsynlig, men mener land bør ha ”en felles forståelse av styrken i resesjonen og de nødvendige mottiltakene”.
• For å unngå at den høye arbeidsledigheten biter seg fast, bør stater føre en aktiv sysselsettingspolitikk. Generelt bør strukturpolitikken være innrettet mot å legge til rette for nye tilpasninger. Tiltak rettet mot å begrense arbeidstilbudet og proteksjonisme må unngås.
Rapporten inneholder også en detaljert omtale av finanspolitikken i medlemslandene. Les mer her