A | A | A

OECDs helseministre møttes til Forum og ministermøte

Helseministermøte 17. januar 2017. 
Photo: OECD.Helseministermøte 17. januar 2017. Photo: OECD

Utfordringene står i kø for helsepolitikerne. Stadig større andeler av offentlige budsjetter brukes på helsetjenester og samtidig er det sløsing, ineffektivitet og ulikheter i helsesektoren. Ministre og interessehavere i sektoren møttes til møter i Paris 16.-17. januar.

OECD arrangerer jevnlig ministermøter på nær sagt alle politikkområder. Det er seks år siden siste ministermøte på helseområdet. Helsesektoren er stadig viktigere for oss, både fordi helseutgiftenes andel av BNP øker i de fleste land og fordi utviklingen i kunnskap og teknologi gir befolkningen stadig lengre og bedre liv.

De fleste innbyggerne i utviklede land er pasienter som i større eller mindre grad selv har tanker om og erfaringer fra helsetjenester. Dette fører til sterke krav til politikerne om hva helsetjenesten skal tilby. Forventningene stiger i takt med utgifter til tjenester som øker mer enn proporsjonalt med landenes og innbyggernes inntekt.

Det er derfor kanskje et paradoks at pasienters ønsker, behov og tanker i så liten grad ivaretas i utformingen av helsetjenester og evalueringen av dem. Og det ble følgelig høyt verdsatt av deltakerne på Policy-Forum at tema for konferansen var «People at the Centre». Med over 650 deltakere fra alle OECD-landene og et stort antall ikke-medlemsland, internasjonale og nasjonale organisasjoner og akademikere, var det duket for spennende og livlige innlegg og diskusjoner om pasienter og deres vurdering av god behandling. Dessverre finnes det foreløpig ikke mye data om pasienttilfredshet i enkeltland og enda mindre informasjon som kan benyttes til sammenlikninger mellom land.

Et viktig tema om måling av kvalitet i helsesektoren ble behandlet av professor Michael Porter fra Harvard Business School fra talestolen. Han har i nesten 20 år arbeidet med utvikling av subjektive og objektive indikatorer om helseutfall (outcomes). Han pekte på at det kun var pasientene – de som faktisk blir behandlet og får helsetjenester – som kan vurdere om tjenestene er gode eller dårlige. Han mente tiden var kommet for å samle inn data for å belyse disse indikatorene, og viste til flere parallelle initiativer, som inkluderer OECDs eget arbeid med slike data, som ga grunn til optimisme. Uten rimelig gode kvalitetsindikatorer om subjektiv opplevelse av helsetjenester vil det være vanskelig å vite om sektoren fungerer godt og enda vanskeligere å utvikle den til å bli bedre, hevdet professoren.

Professor Michael PortmanProfessor Michael Porter. Foto: Lars Nerdrum

På slutten av dagen var det en veldig interessant diskusjon mellom helseministre. Bent Høie deltok her, sammen med sine kolleger fra Canada, Costa Rica, Finland, Japan og generaldirektør Xavier Prats Monné fra EU. Tema var hvordan helsesektoren kunne bli mer pasientsentrert. Helseminister Høie pekte på at helsepersonell i større grad burde spørre pasientene om hva som teller for dem, og legge til rette for det. Behovene er forskjellige, da bør tjenestene også være det. For å få til dette, trengs en mentalitetsendring blant helsepersonalet. De vet ikke alltid best.

På ministermøtet dagen etter var et hovedtema hvordan helsesektoren kunne unngå ineffektive behandlinger og sløsing. Formannen for møtet var helseminister Jeremy Hunt i Storbritannia, som bl.a. viste til sløsing knyttet til innkjøpene til offentlige sykehus. Prisene på utstyr og forbruksmateriell varierer voldsomt og dersom de minst effektive sykehusene får priser tilsvarende gjennomsnittsprisene, vil det alene føre til besparelser tilsvarende 10 prosent av det offentlige helsebudsjettet. På legemidler er det også enorme prisforskjeller som følge av at de store selskapene ofte har monopolmakt og forhandler med landene enkeltvis.

Ministrene ønsket samarbeid om innkjøp både innen og mellom land, slik at makten til produsentene reduseres og at markedet kan fungere litt mer balansert. Den irske ministeren pekte på at de store legemiddelprodusentene fikk subsidier til FoU både gjennom nasjonale FoU-tilskudd, gjennom EUs store forskningsprogrammer og at de i tillegg nyter godt av etableringsstøtte, skattereduksjoner og andre offentlige tilskudd. Når de så til gjengjeld tar priser på legemidler som gir dem skyhøy avkastning på FoU-investeringene er det både uetisk og uansvarlig. Han mente helseministre ikke bør akseptere at pasienter ikke får bruke tilgjengelige medisiner som følge av ekstreme priser fra rå markedsmakt utøvd av selskaper som får statsstøtte. Den franske ministeren foreslo at de kunne kutte ned på refusjon av legemidler gjennom syketrygden, for å redusere etterspørselen etter legemidler dersom ikke selskapene slutter å kreve priser som går utover all forstand og normale økonomiske prinsipper. Reduksjon i legemiddelbruk er i seg selv ønskelig også og positivt uavhengig av det dysfunksjonelle legemiddelmarkedet.

Ministrene var enige om å utvikle mer sammenliknbare pasient-opplevde data om helsetjenester, den tiden og de opplevelsene pasientene og deres pårørende har etterpå. En slik undersøkelse, litt sleivete kalt «helsesektorens PISA-undersøkelse», vil gi opplysninger som kan bidra til mer pasient-sentrert behandling.

Ministrene ønsket at OECD skulle arbeide videre med nye markedsmodeller for bruk og spredning av teknologi og legemidler for å sikre at flest mulig pasienter får nyte godt av dem samtidig som innovative selskaper gis mulighet til en anstendig avkastning på investeringer i risikable FoU-prosjekter.

Helseminister Høie benyttet anledningen til å møte sine kolleger fra Japan (Yasuhisa Shiozaki) og Tyskland (Hermann Gröhe) i bilaterale møter, som ga stor nytte i lys av Norges deltakelse i G20-møter i 2017.

Helseminister Høie har bedt OECD om å vurdere om Norge bruker mye eller lite på helsetjenester i forhold til andre høyinntektsland. Rapporten sammenligner utgiftene til helsetjenesten totalt, og somatisk spesialisthelsetjeneste spesielt. Studien sammenligner utgifter til helsetjenester i Norge med tilsvarende i land som Danmark, Nederland, Sverige, Sveits og Tyskland. Studien går detaljert inn i utgiftstallene som relateres både til BNP og utgifter per innbygger.

Rapporten viser at Norge bruker mer på helse enn Sverige, om lag like mye som Danmark og Nederland, men at andre rike land som Tyskland og Sveits bruker mer. Den ble overrakt Helseministeren av Direktør Stefano Scarpetta i Directorate for Employment, Labour and Social Affairs i OECD under helseministermøtet.

Direktør Stefano Scarpetta og helseminister Bent Høie

 

Direktør Stefano Scarpetta og helseminister Bent høie. Foto: Lars Nerdrum.


Bookmark and Share