WEO 2011 – hovedpunkter
Det Internasjonale energibyrået, IEA, lanserer 9. november World Energy Outlook 2011, som i mange år har vært svært viktig for å tegne et bilde av både energi- og klimatrender 25 år fremover. Rapporten inneholder analyser av tre ulike scenarioer frem mot 2035. Hovedscenarioet er ”New Policies Scenario”, som legger til grunn fastsatte mål og planlagte tiltak. Sammenligningen med ”Current Policies Scenario” får frem viktigheten av disse forpliktelsene og målene. Sammenligningen med ”450 scenario” viser hva som gjenstår for å kunne nå det internasjonale målet om å begrense langsiktig økning i den globale gjennomsnittstemperaturen til to grader celsius over før-industrielt nivå. WEO inneholder også en rekke dypere analyser av utvalgte temaer.
”If we don’t change direction soon, we’ll end up where we’re heading”
Det haster å få til nødvendige retningsendringer i globale energitrender. Det er lite som tyder på at denne endringen er underveis. Årets utgave av WEO kartlegger trusler og muligheter det globale energisystemet står ovenfor basert på en omfattende kvantitativ analyse av energi- og klimatrender. De store forskjellene i resultatene fra analysene i de tre scenarioene understreker den avgjørende rollen myndighetene har ved å sette mål og implementere nødvendige tiltak for å forme fremtidens energibilde.
Kortsiktig usikkerhet rundt økonomisk vekst har liten påvirkning på det langsiktige energibildet
Til tross for stor usikkerhet knyttet til økonomisk vekst på kort sikt vil energietterspørselen i New Policies Scenario øke sterkt – med 1/3 fra 2010 til 2035. Dette er basert på antakelser om en befolkningsøkning på 1,7 milliarder og en årlig gjennomsnittlig økonomisk vekst på 3,5 prosent. Lavere vekstantakelser på kort sikt har marginal effekt på de langsiktige trendene.
Det globale energibildet preges mer og mer av land utenfor OECD. Disse antas å stå for 90 prosent av befolkningsveksten, 70 prosent av økonomisk vekst og 90 prosent av økningen i energietterspørselen i perioden. I 2035 vil Kina bruke nesten 70 prosent mer energi enn USA, som vil være verdens nest største forbruker av energi. Men – energibruk per kapita i Kina vil fremdeles være mindre enn halvparten av USAs. Vekstraten i andre fremvoksende økonomier er enda større enn i Kina.
Globale investeringer i infrastruktur knyttet til energiforsyning vil måtte komme på 38 billioner dollar i perioden (2010-dolllar). Olje og gass står for 20 billioner, og elektrisitetssektoren dekker nesten resten, hvorav nettinvesteringer utgjør over 40 prosent.
Den fossile energialderen er langt fra over, men dominansen svekkes. Gass er den eneste fossile energikilden som i følge analysene vil øke sin andel i den globale energimiksen frem mot 2035. I kraftsektoren vil fornybare energikilder, med vannkraft og vindkraft i front, stå for nesten halvparten av ny installert kapasitet.
Steg i riktig retning, men døren til å nå togradersmålet er i ferd med å lukke seg
Current Policies scenarioet vil gi en temperaturøkning på 6 grader. New Policies Scenarioet vil gi en temperaturøkning på 3,5 grader. Vi har ikke råd til å vente med ytterligere tiltak hvis togradersmålet skal kunne nås til en overkommelig kostnad.
4/5 av de totale energirelaterte CO2-utslippene i 2035 som man kan tillate at slippes ut før man overstiger togradersmålet er allerede ”låst” i eksisterende kapitalbeholdning (kraftverk, bygninger, bedrifter...). Uten ytterligere tiltak vil man allerede i 2017 ha en energirelatert infrastruktur som vil gi utslipp tilsvarende hele kvoten. Satt på spissen betyr dette at alle investeringer etter dette må gi null utslipp hvis togradersmålet skal nås, noe som ville blitt ekstremt dyrt.
Energieffektivisering står fremdeles for halvparten av de nødvendige utslippskuttene. Til tross for at økningen i energieffektiviteten i hovedscenarioet er dobbelt så høy som den vi har sett de siste 25 årene, anført av stadig strengere standarder og utfasing av subsidier til energibruk, vil det kreves en mye større innsats på dette området for å nå togradersmålet.
Økende etterspørsel i transportsektoren og økende produksjonskostnader bekrefter på nytt slutten på billig olje
Det kortsiktige presset på oljemarkedet kan reduseres noe som følge av redusert økonomisk vekst og av at oljen fra Libya kommer tilbake til markedet, men trender både i oljeetterspørsel og – tilbud opprettholder presset på prisene. IEA antar at gjennomsnittsprisen på råolje vil holde seg høy – nærmere 120 dollar/fatet i 2010-dollar (over 210 dollar/fatet nominelt).
Økningen i etterspørsel drives særlig av transportsektoren i fremvoksende økonomier. Den netto økningen kommer til tross for imponerende effektivitetsøkning i transportsektoren i mange regioner. Nye teknologier er på vei, men har ikke helt nådd markedene ennå. Oljeetterspørselen i transportsektoren påvirkes fortsatt i liten grad av prisøkninger, spesielt i land som fortsatt subsidierer oljeprodukter, fordi det fortsatt finnes få gode drivstoffalternativer til olje.
Kostnadene ved å bringe olje til markedet er økende fordi man må utvinne vanskeligere og dyrere ressurser for å erstatte tapt kapasitet og møte en voksende etterspørsel. En økning på 47 millioner fat/dag brutto råoljekapasitet er nødvendig for å kompensere for lavere utvinningsgrad, noe som tilsvarer det dobbelte av dagens produksjon fra OPEC-landene i Midt-Østen. Den største økningen kommer i Irak, fulgt av Saudi Arabia, Brasil, Kasakhstan og Canada. Biodrivstofftilbudet tredobles frem mot 2035, drevet av 1,4 milliarder dollar i subsidier over perioden.
Importen til USA, som i dag er verdens største oljeimportør, faller på grunn av økt effektivisering som reduserer etterspørselen, og utvinning av lett olje fra tette bergarter (light tight oil). I andre deler av verden øker oljeimportavhengigheten, og gir større grunn til bekymring rundt importkostnader og forsyningssikkerhet. Globalt øker avhengigheten av relativt få produsentland, primært i MENA-regionen, hvorfra oljen fraktes langs sårbare transportruter. Utelatte investeringer i denne regionen på grunn av uro vil derfor kunne få store konsekvenser for globale energimarkeder.
Gyldne utsikter for gass
Utsiktene for naturgass er desto lysere – økt etterspørsel og økt tilgang gjør dette til en viktig energikilde fremover. Gassforbruket øker i alle tre scenarioene, og understreker at fortsatt bruk av gass er forenelig med ambisiøs klimapolitikk. I New Policies scenarioet vil internasjonal gasshandel dobles, og Kina vil stå for om lag halvparten av økningen, til tross for at de forventes å øke innenlands produksjon. Russland forblir den største gassprodusenten, fulgt av Kina, Qatar, USA og Australia.
Ukonvensjonell gass står for halvparten av det estimerte ressursgrunnlaget, og har en jevnere fordeling globalt, noe som er positivt for forsyningssikkerheten. 1/5 av gassproduksjonen i 2035 vil i hovedscenarioet komme fra ukonvensjonelle kilder. Dette avhenger imidlertid av at selskaper håndterer de miljømessige utfordringene knyttet til denne type utvinning: ”A golden age of gas will require golden standards for production”. Gass er det reneste av de fossile brensler, men økt bruk av gass alene, uten karbonhåndtering, vil ikke være nok til å nå togradersmålet.
Fornybar energi løftes frem
Andelen fornybar energi (utenom vannkraft) i kraftproduksjonen vil øke fra 3 prosent i 2009 til 15 prosent i 2035, drevet frem av en femdobling av årlige subsidier - 180 milliarder dollar. Kina og EU står for om lag halvparten av veksten. Subsidiene kan rettferdiggjøres av positive effekter både på miljø og forsyningssikkerhet.
Å ta i bruk mer fornybar energi krever store investeringer i nett. Dette vil tilsvare 10 prosent av totale nettinvesteringer globalt, og så mye som 25 prosent i Europa. Vannkraft vil opprettholde sitt bidrag på 15 prosent, hvor Kina, India og Brasil til sammen står for 680 GW av den nye kapasiteten.
Kull – trå vannet eller full fart fremover?
Kull har stått for nesten halvparten av økningen i global energietterspørsel det siste tiåret. Om denne trenden fortsetter eller ikke, er et av de avgjørende spørsmålene. Forskjellen i kullforbruket i de tre scenarioene i 2035 er like stor som verdens kullforbruk i dag. For å nå togradersmålet må toppen av forbruket nås før 2020, mens forbruket uten nye tiltak vil øke med 65% til 2035. Kina står for om lag halvparten av verdens kullforbruk, og India overtar USAs andreplass etter 2020.
Omfattende bruk av mer effektive kullkraftverk og karbonhåndteringsteknologi (CCS) vil være avgjørende for fremtiden til kull hvis utslipp skal begrenses. I hovedscenarioet spiller CCS en rolle først mot slutten av perioden, men vil fortsatt være en nøkkelteknologi for å nå togradersmålet. Hvis man ikke får en utstrakt bruk av CCS fra 2020 vil man få en ekstremt stor byrde på andre teknologier for å få tilstrekkelige utslippsreduksjoner.
Betenkeligheter rundt kjernekraft vil ha store konsekvenser
Selv om Fukushima Daiichi ulykken har ført til økt skepsis til kjernekraft i flere land, har dette ikke ført til endringer i politikken i landene som antas å stå for økningen i kjernekraft – som for eksempel Kina, India, Russland og Korea. Kjernekraft vil i hovedscenarioet øke med 70 prosent frem til 2035.
IEA har også analysert konsekvensene av en halvering av investeringer i kjernekraft. Dette vil kunne gi muligheter for fornybar energi, men dette oppveies av økt etterspørsel også etter fossile energikilder. Nettoeffekten vil bli økt press på energiprisene, økt bekymring for forsyningssikkerhet og at det blir vanskeligere å unngå klimaendringer. Det vil bli særlig utfordrende for land med begrensede fornybare energiressurser, og fremvoksende økonomier med kraftig økning i elektrisitetsetterspørselen.
Verden trenger russisk energi, mens Russland trenger å bruke mindre
Russlands store energiressurser sikrer landets posisjon som hjørnestein i verdens energibilde. Eksportmarkedene for Russland endres gradvis – selv om Europa forblir en viktig kjøper, vil også eksport til Kina øke kraftig – fra 2 prosent i 2010 til 20 prosent i 2035.
Landet er oppmerksomt på sine utfordringer knyttet til energieffektivisering, men bør styrke politikken på området. Hvis Russland hadde oppnådd et energieffektivitetsnivå tilsvarende andre OECD-land, vil de kunne spare nesten 1/3 av landets energibruk, tilsvarende totalt forbruk i Storbritannia. Effektiviseringspotensialet for gassforbruk alene er på 180 bcm, som nesten tilsvarer Russlands netto eksport i 2010.
Å gi alle tilgang til moderne energitjenester vil ikke koste all verden
I dag er 1,3 milliarder mennesker uten tilgang til elektrisitet, og 2,7 milliarder bruker tradisjonell biomasse til matlaging. IEA estimerer at i 2009 ble 9 milliarder dollar investert for å sikre tilgang til moderne energitjenester, men at mer en fem ganger så mye, 48 milliarder dollar, må investeres årlig hvis man skal fremskaffe universell tilgang innen 2030. Dette er om lag 3 prosent av totale energiinvesteringer i perioden. Tilgang på moderne energitjenester i seg selv vil ikke øke CO2-utslippene i betydelig grad – mindre enn 1 prosent.
En del eksisterende tiltak utformet for å sikre tilgang bommer på målet. Kun 8 prosent av subsidier av energibruk i 2010 ble gitt til de fattigste 20 prosentene av befolkningen.
Temaet får økende oppmerksomhet internasjonalt. FN har erklært 2012 som ”det internasjonale året for bærekraftig energitilgang for alle”
Omtale av rapporten finnes også på rapportens egne nettsider her .