A | A | A

Organisering av arbeidet

Rådet

Alle medlemslandene er representert i Rådet, som er OECDs øverste utøvende organ og det viktigste bindeleddet mellom organisasjonen og medlemslandene. Rådet møter normalt hver fjortende dag på ambassadørnivå under ledelse av OECDs generalsekretær. Rådet avgjør hvilket retning organisasjonen skal bevege seg i, særlig gjennom bestemmelser om budsjett og arbeidsprogram. I tillegg må Rådet godkjenne formelle beslutninger (Decisions) og anbefalinger (Recommendations) som foreslås av komitéene, før de blir stående som OECDs fellessyn. Beslutningene i OECD tas ved såkalt konsensus, dvs. beslutningen er gyldig dersom intet medlemsland eksplisitt går i mot.

En gang i året møtes Rådet på ministernivå. Ministerrådsmøtets dagsorden er normalt preget av økonomiske utsikter og handelsspørsmål. I tillegg drøftes tverrfaglige temaer, for eksempel globaliseringen av verdensøkonomien, som er av interesse for og har innvirkning på organisasjonen i sin helhet.

Sekretariatet

Sekretariatet ledes av OECDs generalsekretær og fire visegeneralsekretærer. Med over 2000 ansatte er sekretariatet ansvarlig for å støtte opp under de ulike komitéenes arbeid. I overkant av 700 profesjonelle saksbehandlere (økonomer, jurister, fageksperter, etc.) har som oppgave å forberede analyser, utredninger, evalueringer og rapporter til bruk i komitéenes arbeid.

Etter å ha vært gjenstand for komitéenes vurdering og endringsforslag, blir mange av sekretariatets rapporter publisert som OECD-publikasjoner. Noen publikasjoner er mer eller mindre faste innslag, som Economic Outlook, Employment Outlook, Education at a Glance, samt rapporter om medlemslandenes økonomi. Andre er mer avhengig av fokus for arbeidsprogrammet for et bestemt tidsrom, som for eksempel gjennomganger av medlemslandenes reguleringsreformer eller helsepolitikk. OECDs rapporter har gjennomgående verdensomspennende anerkjennelse for sin kvalitet, og er en viktig del av organisasjonens identitet.

Sekretariatet er inndelt i ulike fagdirektorat, som hvert har ansvar for et utvalg komitéer og arbeidsgrupper. Inndelingen i direktorater følger stort sett ovennevnte oversikt over fagområder:

ECO (økonomi), ENV (miljø), AGR (matvarer, landbruk og fiskeri), DAF (skatte- og finansspørsmål), DCD (utvikling), ECH (handel), EDU (utdanning), ELS (sysselsetting, helse- og sosiale spørsmål), GOV (offentlig forvaltning) og STI (vitenskap, teknologi og industri).

Dessuten finnes det blant annet et senter for samarbeid med ikke-medlemsland (CCNM), et senter for utviklingsspørsmål (Development Centre), og to byråer som er delvis tilsluttet OECD, International Energy Agency (IEA) og Nuclear Energy Agency (NEA).

Selv om hvert direktorat i utgangspunktet støtter opp om arbeidet til komitéene og arbeidsgruppene i sin fagkrets, forekommer det i stadig større grad tverrfaglig samarbeide mellom direktoratene. Et godt eksempel er OECDs arbeid på bærekraftig utvikling, som involverer hele organisasjonen.

Komitéene

Komitéene bringer sammen medlemslandenes representanter, enten fra de nasjonale administrasjoner eller fra delegasjonene i Paris. I alt er det om lag 200 komitéer, arbeids- og ekspertgrupper, noe som gjenspeiler bredden av OECDs arbeide. Til sammen reiser det hvert år over 40 000 tjenestemenn/kvinner fra de nasjonale hovedstedene til hovedkvarteret i Paris for å delta i komitéenes/gruppenes møter.

I komitéene søker man gjennom diskusjon og overtalelse (peer pressure) å utvikle en samstemt vurdering av de forskjellige temaene, basert på sekretariatets analyser. Selv om dette ofte kan være tidkrevende og vanskelig, er det avgjørende at man kommer frem til konklusjoner som alle medlemslandene er villige til å støtte opp under, for på den måten å lette integrasjonen av analysene i nasjonal politikk. Slik er OECD med på å påvirke premissene for nasjonal politikkutforming.


Bookmark and Share